
– To timers foredrag på engelsk om indisk politikk, samfunn, geografi, kastesystem, økonomi og feminisme? Jada. No problem. Foto: Silje Rognsvåg
Sannheten er vel nærmere at britisk engelsk ikke gjorde det for en jente vokst opp på Stovner med følgende topp tre kulturreferanser:
- Raw med Eddie Murphy på videokassett
- Prince og MJ på anlegget
- Catcher in the Rye ved hodeputa
Siden foreldrene mine ikke hadde noen planer om å reise til noe sted på kloden der engelsken min ville komme til sin rett, måtte jeg trygle om å få reise på språkskole til England den sommeren. De ga etter. Dermed booket jeg to uker i Sidmouth med Språkreisebyrået og havnet hos en hyggelig, men sparsom vertsfamilie som trodde landsbyens minste kylling og to wienerpølser var passende middag til to voksne, en bestemor, to tenåringer og to språkstudenter på 17 år. Det meste jeg hadde med av lommepenger gikk med til fish’n chips. Kurspengene viste seg derimot å være vel anvendte penger. Selv om de fleste medelevene var mindre stødige i engelsk enn meg (takk til norsk skole!) ble det noen festlige uker med festival, bading, gatekjøkkenmat og mye skravling. Jeg gledet meg noe veldig til å komme hjem og prate britisk engelsk med min tweedkledde engelsklærer.
Og jommen spøkte hun ikke i bakhodet da jeg forleden fikk forespørsel om holde et foredrag om India. På engelsk. I god journalistisk ånd pleier jeg stort sett å utsette all skriving til deadlinemonsteret puster sin gammelostånde ned i nakken på meg. Denne gangen skulle jeg ikke falle for det gamle trikset, jeg skulle tross alt skrive på engelsk og ville gjerne ha god tid til å skrive, pusse, omformulere. Det var det banket på døren.
-Knock, knock.
-Hvem der?
-Influensafest 2016.
-Yey.
Jeg kan herved slå fast at tre influensasyke karer i alderen 4 til 40 som knapt kan løfte en lilletå, ikke byr på den beste skriveatmosfæren. Så jeg løper rundt med og deler ut medisiner, prater med leger, kontrollerer temperaturer, samtidig som jeg leverer en sak til A-magasinet og skriver på et to timer langt foredrag på engelsk. Med en powerpoint. Og videoklipp. For 142 engelsklærere. Det endte som det måtte gå.
Jeg døgnet.
Etter å ha skrevet meg gjennom natten, stilte jeg opp med min nypolerte english, og skravlet i vei så svetten silte og mikrofonen sprakte. Responsen var overraskende for den døgnville. I pausen og etterpå møtte jeg en yrkesgruppe som rangerer omtrent ved siden av jordmødre i positiv feedback, meningsfulle spørsmål og heiarop nok til at man vil kvalifisere seg til OL. Selv læreren som ville diskutere energikrisen i India, og dermed avslørte min ”blind spot”, var inspirerende.

Powepoint-testing i taxien på vei til foredrag er alltid en fornøyelse.
Og ja, etter språkskolen i Sidmouth var jeg superklar for «some conversational English» med min lærer. Men sjelden har jeg følt meg så snytt som på første skoledag i tredje gym. For engelsklæreren som hadde loset meg gjennom strenge engelsktimer i to år?
Nei, hun hadde sluttet.
Whoa, whoa, get out the way with that good inrmnoatiof.
Etes vous sur Flatun…sous-estimer ou sur-estimer?…seulement le temps peut nous dire…pour l’instant je ne suis pas impressione…et j’ai ecouter ses discours travaille…celle de Sarko en au revoir etait le mieux du saison…Distinction nous/contre vous remarque…n’est que une reflexe francaise bien evidement…ils sont tous comme ca…