En bokhandlers forsvar – Ikke send meg til helvete

image(1)

Et par ord før jeg gir ordet til en bokhandler: Det tok visst litt av etter at Morten Strøksnes med utgangspunkt i Nesbø skrev denne kritikken av bokbransjen. Tross påskeferierende forfattere, lesere og bransjefolk, har jeg inntrykk av at mange har engasjert seg. Det koker i mange tråder på Facebook nå.

Mitt innlegg om dette ble det mest leste på denne bloggen, mens Nettavisen har   skrevet om «forfatteropprøret», noe som får journalisten i meg til å le litt. Jeg brukte riktignok #forfatteropprøret på Twitter, men det var mest humoristisk. Pyttsann, skal ikke mye til før et opprør er en realitet i de stille påskedager.Noe av debatten har også foregått på Twitter. Blant annet skrev @EnBokhandler følgende til meg:

bokhandleren

Jeg inviterte En Bokhandler til å svare på min blogg. Dette er vedkommendes svar. Jeg vet selvfølgelig identiteten hans og går god for at vedkommende eksisterer. Noe annet ville jo rett og slett vært merkelig av meg. Så here it goes:

En bokhandlers forsvar – Ikke send meg til helvete

Jeg er ansatt i en bokhandelkjede. Jeg elsker jobben min og jeg beskyldes for å være korrupt, ubrukelig, uinteressert og talentløs. Av hvem? Av heltene mine. Av forfattere hvis meninger jeg respekterer og hvis bøker jeg elsker. Jeg er kanskje hårsår og nærtagende, men jeg er nok en gang blitt bedt om å dra til helvete sammen med alle kollegene mine. Det faktum at fordømmelsen denne gang er formulert som et spørsmål gjør saken bare marginalt bedre.
Jeg sier ikke at bokbransjen er perfekt og jeg er enig i mange av poengene som fremføres. Men jeg skulle ønske de ikke var akkompagnert av så mange udokumenterte påstander såvel som halv- og usannheter.

Jeg har aldri solgt en bok fra pall og jeg vet ikke om noen andre butikker som selger bøker fra pall. Likevel gjentas denne klisjeen gang etter gang og anses som en sannhet. Bestselgerne selges fra pall. Roar Sørensen, en av bokbransjens mest ekstreme kritikere sier sågar at
«[Kundene] bokstavelig talt snubler i pallene med bestselgerkrim og kjendislitteratur på vei inn i bokhandlene.» At han, som uten å blunke kaller forfatterkolleger middelmådige og talentløse, dermed ikke vet å skille bokstavelig fra figurativt er nesten litt morsomt. Morten Strøksnes gjentar overdrivelsen som om den var en sannhet. «mens det står paller rundt på gulvene og ved kassen».

Jeg har dessuten aldri blitt nektet å ta inn bøker jeg tror kan selge. Ja, bokrådet og de sentrale fagansvarlige velger bøkene som skal sendes til alle butikkene. Utover det står jeg fritt til å velge hva jeg vil ha inne. Jeg vet ikke hvem Strøksnes har pratet med, men jeg har aldri fått valgene mine stoppet, kritisert eller overprøvd. Det kreves av meg at jeg har en plan for bøkene jeg tar inn og at jeg realistisk sett tror de kan selge. Alt annet ville være hinsides all fornuft for en som jobber i butikk.

Hva vil det si at kjedene satser på «noen få» bøker? Antallet nye bøker hvert år er så stort at det noen ganger kan være vanskelig å fatte. Hvis hver enkelt bokhandler i landet skulle vurdere hver eneste bok som kom ut hvert år uten hjelp fra sentrale ansatte, som tross alt har mer tid til å beskjeftige seg med dette utvalget, ville oppgaven bli umulig.

Vi blir ofte sammenlignet med kiosker og dagligvarebutikker og det insinueres at det betyr uten faglig kompetanse eller stolthet. (En anklage som ikke bare er fornærmende mot oss, men også mot kiosker og dagligvare). Personlig har jeg jobbet skulder ved skulder med i hvert fall fem skjønnlitterære forfattere, seks med relevant mastergrad og minst åtte som senere har gått videre til jobb i forskjellige forlag. I tillegg kommer alle omspredte kolleger av samme kaliber som jobber i andre butikker, for ikke å snakke om alle med litterære aspirasjoner, men som ennå ikke er antatt av et forlag. Selv har jeg stakkarslige tre år med litteraturfag fra universitetet i Oslo.

Jeg er kanskje for kommersiell og opptatt av min egen butikks bunnlinje, men slik jeg ser det er fronting av det Strøksnes og andre kaller kvalitetslitteratur (et utrykk som i beste fall er upresist) bare én del av jobben min. Jeg får mange forskjellige kunder på besøk og jeg forsøker å hjelpe alle. Jeg har i løpet av årene fått nøyaktig like mange forespørsler etter John Keats som kokebøker med Römertopf-tema. Jeg både vil, og kan, hjelpe begge disse gruppene. Jeg skal dessuten vite hvilket brettspill du bør kjøpe til hytteturen, hva som er forskjellen på Bic og Pilot-kulepenner, beskrive tekstur og arkivkvaliteten til 120 gsm-papiret, fortelle hvilken reiseguide som objektivt sett er best og anbefale bøker til kunder som har en litteratursmak som er diametralt forskjellig fra min egen. I tillegg skal jeg helst kunne ramse opp en fem-seks av årets debutanter på stående fot. Poenget mitt er at bokhandlerjobben og kulturforpliktelsen er større og bredere enn det som fremkommer i kritikken. Å si «fuck bokbransjen» fordi ikke all bokhandelaktivitet er kvalitetslitteratur blir omtrent som å si «fuck mediebransjen» fordi all journalistikk ikke er dyptloddende, avslørende og gravende.

I Wang-Naveens tekst kommenteres det at boka hennes blir funnet helt innerst i lokalet. Alle bokhandlerlokaler er forskjellige, ikke alle har sakprosa innerst. Og siden hyllene er alfabetiserte ettter forfatternavn er det uunngåelig at noen havner på nederst hylle uten at det ligger noen verdivurdering i det. Wang-Naveen mener også at hun like gjerne kunne spurt etter Shakespeares samlede på Swahili når hun spør etter sin egen bok basert på bokhandlerens reaksjon. Vel, Shakespeare på Swahili ville være enkel å finne da den ville være unik i norsk bokhandel. Gode sakprosabøker om brennhete temaer i norsk offentlighet finnes det dessverre og heldigvis veldig mange av.

Hilsen en bokhandler

Publisert i: Ukategorisert

4 kommentarer om “En bokhandlers forsvar – Ikke send meg til helvete

  1. Roar Sørensen sier:

    Kort korrigering: Jeg er en svært rolig, høflig og vennlig person. Jeg er ikke på noen måte «ekstrem». Jeg bor alene i en liten, toroms leilighet på Filippinene, og her har jeg bodd i over 20 år. Jeg går knapt ut av døra. Her skriver og oversetter jeg bøker som leses av millioner av nordmenn. Det er nå blitt rundt 120 bøker siden 1983.

    https://roarsorensen.wordpress.com/2014/05/06/mine-romaner-og-oversettelser/

    Jeg skriver bare sannheten, og for noen svir den, for andre er den svært ubehagelig, og for atter andre kan den være befriende. Jeg bruker aldri invektiver, aldri sjikane, og det er faktisk mange som betaler meg for å kommentere på Facebook og andre steder. Hvorfor? Fordi jeg våger å skrive sannheten, og fordi jeg gjør det skarpt, uredd og tydelig, uten omsvøp.

    For øvrig skjønner jeg ikke engang hva du mener med korrigeringen din. Jeg skriver at folk bokstavelig talt snubler i pallene med bestselgerkrim og kjendislitteratur på vei inn i bokhandlene, og mange har fortalt meg at de gjør nettopp det – bokstavelig talt, altså.

    Dessuten er det ikke bare jeg som mener at de fleste norske krimforfattere, inkludert Nesbø, knapt kan skrive. Mange av dem er faktisk middelmådige og talentløse. Det er et faktum, og det er blitt gjentatt utallige ganger av andre, blant dem Norges mest kjente kritikere, forfattere og litteraturvitere. Du må gjerne få mange lenker, men jeg vil ikke forsøple bloggen din med slikt.

    Igjen: sannheten svir, selvsagt. Det skjønner jeg også.

    Men det gjør meg ikke «ekstrem». Hadde jeg vært der, ville jeg neppe ha jobbet for Norges største forlag i over 30 år.

    Når det gjelder de andre elementene i innlegget ditt, er de helt meningsløse. Hvorfor? Fordi du her bare omtaler én bokhandel, og vi vet alle at det finnes hederlige unntak i denne bransjen, spesielt frittstående bokhandler. Men de er ikke interessante. Det som er interessant, er strukturene, politikken og det større bildet, og her treffer Strøksnes blink.

    Sånn er det bare, akkurat slik som han beskriver det.

    Og det vet vi best som føler det på kroppen, og i lommeboken, hver eneste dag.

    Pussig, for ikke å si symptomatisk, at denne kilden din må være anonym.

    Jeg er ikke det. Jeg skriver alltid under fullt navn, med bilde, hver eneste gang, overalt på nettet, også i avisenes kommentarfelt, og i motsetning til andre tenker jeg nøye gjennom alt jeg skriver fordi jeg vet at det vil bli stående der til evig tid.

    Neste gang kan du kanskje være så snill og oppgi kilde når du siterer meg. Du vet, så andre kan se konteksten.

    Ha en fin påske.

  2. Roar Sørensen sier:

    I litteraturen er det også noe som heter hyperboler, dvs. språklige overdrivelser for å understreke et poeng. Wikipedia: «Hyperbol legger trykk på og overdriver sannheten på billedlig vis for å få den til å virke enda større enn hva den egentlig er, for å få fram sitt budskap.»

    Eks: Sekken veier et tonn!

    Eller: Nesbø selges i paller!

    Osv.

    Dette er selvsagt ikke helt korrekt, men det får fram et viktig budskap/poeng.

    Dessuten kan en pall også bety et lavt bord, en langbenk, en forhøyning eller oppbygning, hylle eller avsats (ta ordboka til hjelp), som bøkene er stablet på midt i butikken eller i nærheten av kassene eller inngangen. Ofte er bøker nettopp plassert i paller (forestill deg en seierspall).

    Kanskje bord, benker eller stativer ville vært et bedre ordvalg, men da ville noe av saften gått ut av setningen. Nå fungerer den mye bedre fordi et viktig poeng understrekes: bøkene ligger i store hauger/i paller, som folk «snubler i».

    Å henge seg opp i slikt, og gjøre det til et stort poeng, viser dog bare hvor fattige argumenter man har.

    God påske, igjen.

  3. Roar Sørensen sier:

    Og som et punktum eller apropos. Her et sitat vedrørende «paller» hentet fra Strøksnes artikkel i BT:

    «Bokhandlene har den selvsagt også. Hele vegger er tapetsert med bilder av forfatteren, mens det står paller rundt på gulvene og ved kassen.»

    Paller, altså.

    Men det er fint når man er anonym. Da kan man skrive alt mulig uten å måtte stå til rette for det etterpå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s