Ole Torp ledet debatten i Aktuelt, med blant annet VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit, leder i tenktanken Progressiv, Aksel Braanen Sterri og undertegnede.
Puh? Ja, noe sånt. Det har vært en begivenhetsrik uke, nesten mer enn en sakprosadebutant kunne ønske seg. Jeg ikke hadde forestilt meg at det ville bli så mye oppmerksomhet rundt surrogati, men jeg er glad for at mange later til å mene at debatten nå – tross i en rekke triste oppslag – har kommet inn i et mer nyansert og «tyngre» spor.
Puh? Ja, noe sånt. Det har vært en begivenhetsrik uke, nesten mer enn en sakprosadebutant kunne ønske seg. Jeg ikke hadde forestilt meg at det ville bli så mye oppmerksomhet rundt surrogati, men jeg er glad for at mange later til å mene at debatten nå – tross i en rekke triste oppslag – har kommet inn i et mer nyansert og «tyngre» spor.
Skjermdump av Aftenpostens nyhetssak om det tragiske dødsfallet.
Rett etter påske, tirsdag 2.april, brakte Aftenposten nyheten om surrogatmoren som døde etter å ha født tvillinger for et norsk par. Det ene barnet døde også. TV2 fulgte opp Aftenpostens artikler, og intervjuet enkemannen som surrogatmoren etterlot seg – noe som selvfølgelig var hjerteskjærende. Han så alt annet enn frisk ut, hans egne barn var hos bestemoren fordi han ikke kunne ta vare på dem. Dernest fortalte han at summen de ble lovet i tilfelle noe gikk galt, ikke ble utbetat. Jeg håper selvfølgelig familien som kom hjem med det lill barnet, tar affære. Dette er på alle måter en tragedie for dem også. De ba en kvinne om en stor tjeneste, dernest mistet de både henne og barnet sitt. En babydrøm må ha blitt til et mareritt.
Anmeldt av Aftenpostens eksterne anmelder og idéhistoriker, Jan-Erik Ebbestad Hansen.
Mange surrogatimotstandere har raskt tatt dødsfallet til til inntekt for et rungende «nei» til surrogati, og det å nyansere i det nyhetsbildet som råder nå er ingen enkel jobb. Det overrasker meg ikke at folk vil debattere surrogati, det er jo det jeg selv ønsket. Allerede under arbeidet med boken merket jeg hvordan selv den mest uinteresserte begynte å stille spørsmål da jeg fortalte om hvor komplisert surrogati i India er. Valget om å få barn er en av livets mange viktige beslutninger. For meg ble det mange vekkere i møtet med foreldrene og surrogatmødrene. Det ble viktigere og viktigere for meg å få avstand fra dem for å lande på et synspunkt. Men i debatten her hjemme, ser jeg at folk har en så stor distanse til kvinnene det gjelder, at de mer enn gjerne spissformulerer, for eksempel ved å kalle dem «rugekasser» og lignende. Andre tar lettere på å nekte andre den lykken det er å se sine barn vokse opp i kjærlighet og innenfor trygge rammer. Det er som regel det eneste surrogatene ønsker seg for sine barn. Tilfeldigvis er det ikke så annerledes enn det norske par ønsker seg.
Det ble selvfølgelig et voldsomt trykk rundt nyheten, og jeg tilbragte stort sett hele dagen før lanseringsdagen i NRKs ulike studioer. Nyhetsmorgen, Morgennytt, Norgesglasset. Jeg var også <a href=»»>onsdagsgjesten i Ekko i P2, deretter i ulike avisintervjuer og toppet kvelden med debatt hos Aktuelt i NRK2. Du kan finne flere linker på facebook.com/DenGlobaleBaby, men debatten kan du se her.
Hos TV2 Ettermiddagen med Frode Strømø. Mellom steking av biffkjøtt og Justin Bieber ble vi intervjuet om surrogati. Deretter bar det rett på lanseringsfest og paneldebatt.
Surrogati er noe alle kan mene noe om, det virker så enkelt. Derfor tror mange at de har mer enn nok med å tufte sine argumenterer på, uavhengig av om de vet nok. Noen har ikke fått med seg at surrogatødrene ikke bidrar med egne egg, andre fortsetter å trekke frem adopsjon som en mye bedre mulighet. Problemet er at surrogati som fenomen har havnet i en gråsone der folk tror det er/vil det skal være enklere enn det er. Det hjelper ikke at foreldrene dette gjelder ikke ønsker å stille opp i debatten for å nyansere og normalisere bildet. Det er forståelig, de ønsker å beskytte barna sine, de vil leve sine familieliv i fred. Enkelte har stilt opp tidligere også. Derfor stikker politikerne nå av med definisjonsmakten. Regjeringen får ikke til å løsse sin i biotekno-knipe i et valgår, det er for mye som står på spill. Partiene sier derfor én etter én nei til surrogati, selv liberale Venstre. Jeg lurer selvfølgelig på om de har fått med seg at man i Sverige og Finland går i motsatt retning av forbud?
Det ble en lanseringsuke av det hektiske slaget, men med en pause til å signere og møte fine folk, her Frida Ellingsen.
Lanseringsfesten torsdag 4.april ble av den seriøse, men veldig hyggelige arten. Gjestene fikk overvære en sjelden god debatt med kloke hoder som antropolog Kristin Engh Førde, sosiolog Unn Conradi Andersen og Monika Wegling som har skrevet doktoravhandling om hvordan vi bruker pasientbegrepet og sykliggjør mennesker som ellers er friske – deriblant ufrivllig barnløse. Alt ledet av antropolog og Aftenposten.no-spaltist Dr Kolshus – som var både skarp og raus.
Mitt debattinnlegg av lørdag 6.april i Klassekampen.
I kjølvannet av lanseringen, har det dukke opp så mange avisdebatter at jeg knapt klarer å svare. Men det kommer. Det er debatt i VG, Aftenposten, Klassekampen og Morgenbladet, og jeg prøver å henge med så godt jeg kan. Send meg gjerne ting dere ser, det er ikke alltid ting havner på nett eller lett sporbart.
140 tegn er ikke alltid nok. Selv ikke for journalister som er vant til å skrive på mål.
Den globale baby er for øvrig tilgjengelig som e-bok, og kan kjøpes her. Om du kjøper den, er jeg veldig nysgjerrig på hva du tenker om den. Send meg noen ord!
Alt godt
Mala
P.S. På tampen her snublet jeg over denne flotte saken, som jo sier sitt når det kommer fra en autoritet på fertilitetsfeltet som jo Arne Sunde er. Jeg siterer:
Les selv her!
Jeg skriver, derfor tenker jeg. 