På fest med dronningen

Av og til føles det som om det det går en rød og feministisk tråd gjennom livet mitt. Jeg vokste opp i Ellen Gleditsch vei, oppkalt etter den fantastiske radiokjemikeren som studerte ved Sorbonne, og i reiste til Paris i 1907 hvor hun ble Marie Curies forskningsassistent. Gleditsch ble Norges andre professor, og det sier seg selv at når selv Det Norske Selskab i 2013 kan nekte kvinner adgang til sine arrangementer, var det ganske kontroversielt at en kvinne fikk et professorat i  1929.

Rekkehusgaten jeg vokste opp i, er oppkalt etter fantastiske Ellen Gleditsch. Hun hadde fortjent en statue.

Rekkehusgaten jeg vokste opp i, er oppkalt etter fantastiske Ellen Gleditsch. Hun hadde fortjent en statue.

Ellen Gleditsch er en dame jeg veldig gjerne skulle ha spist lunsj med 8.mars. Da skulle jeg spurt henne hva hun trodde ville bli viktige kampsaker for kvinner i 2013.

Jeg kan ikke feire jubileet med Ellen Gleditsch, men kvinnene jeg skal feire med er også ganske bemerkelsesverdige. Siden jeg er klar med bok er jeg så heldig at jeg har fått en rekke veldig hyggelige invitasjoner. Den første jeg fikk kom fra Integrerings-og Mangfoldsdirektoratet (IMDI). De inviterer nemlig til festforestillingen «8.mars – Bruk stemmen din!».

En viktig oppfordring i en tid da kvinnelige førstegangsvelgere ikke bruker stemmen sin!

Det er som kjent mange feiringer i år ettersom den internasjonale kvinnedagen (slik jeg har skrevet om her), sammenfaller med stemmerettsjubileet. Noen surmaga folk mener at det ikke er så spesielt at kvinner fikk stemmerett i Norge for 100 år siden. Iranske kvinner fikk den tre år før. Men situasjonen for kvinner i Iran i dag er ikke noe å trakte etter, men heller en påminnelse om at rettigheter kan forsvinne. Heldigvis er det vårt privilegium å gi blaffen i surmagethet, men fokusere på at dagen har et stort potensiale. Det har Imdi tenk på.
Gjennom en samtale med fire nåtidige kvinner, skal det under arrangementet trekkes paralleller til de historiske kvinnene Camilla Collett, Fredrikke Qvam, Fernanda Nissen og Gina Krog.
Stemmerettskomiteen har pekt ut 'de fire store kvinnene' i forbindelse med stemmerettsjubileet 2013. Fra venstre: Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, Camilla Collett og Fernanda Nissen.Foto: Frederik Klem/L. Szacinski / Nasjonalbiblioteket/NRK

Stemmerettskomiteen har pekt ut ‘de fire store kvinnene’ i forbindelse med stemmerettsjubileet 2013. Fra venstre: Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, Camilla Collett og Fernanda Nissen.
Foto: Frederik Klem/L. Szacinski / Nasjonalbiblioteket/NRK

De fire kvinnene med innvandrerbakgrunn som har gjort seg bemerket på ulike arenaer gjennom engasjement og en tydelig stemme er: Prableen Kaur, Safia Abdi Haase, Ana Isabel López Taylor og…meg.

Jeg er som dere kan se her i selskap med kvinner som definerer bredden i Det Nye Norge. I all ymdykhet, det er rett og slett en veldig fin tanke å utvide dette jubileet til å handle om at vi kan bidra med noe vi også. En liten gjennomgang:

Norsk-indiske Prableen Kaur brakte de fleste av oss til tårer med sin fantastiske blogging bare få dager etter tragedien 22.juli. Varmt, nært, ekte. Siden har hun gått hen og gitt ut bok om sin ganske tøffe oppvekst. En bra dame! (Som også har skrevet godt om mangt som skribent i Aftenposten).
Prableen Kaur er en av kvinnene Imdi vil løfte frem.

Prableen Kaur er en av kvinnene Imdi vil løfte frem.

Ana Isabel López Taylor har talt et diktatur midt i mot. Man blir ikke mer uredd enn det.

Ana Isabel López Taylor har talt et diktatur midt i mot. Man blir ikke mer uredd enn det.

Ana Isabel López Taylor er pedagog og politiker og oppatt av at folk skal møtes med respekt, og at nysgjerrighet på hverandres kultur og religion er en viktig  drivkraft. Hun har sittet fengslet i Paraguay for å ha dette synet. En ildsjel jeg gleder meg til å treffe.
Få med dere dokumentaren om Safia Abdi Haase for å forstå hvilken bra dame hun er.

Få med dere dokumentaren om Safia Abdi Haase for å forstå hvilken bra dame hun er.

Safia Abdi Haase er ikke snauere enn at hun betegnes som en ambassadør i kampen mot kjønnslemlestelse. Jeg husker henne fra en fantastisk og rørende dokumentarfilm, «Safia og hennes døtre» (2002) ved Karl E Rikardsen. En så klok og nær mamma kan bare være en eksepsjonell flink sykepleier.

I tillegg til at jeg skal møte disse damene, blir det en spesiell dag fordi Dronningen og kulturministeren – som jeg i sin tid rekrutterte til Aftenposten –  skal feire dagen sammen. Det er ikke hverdagskost. Dronningen skal innlede, og ministeren skal avslutte, og midt imellom skal jeg prøve å si noe klokt om hvorfor jeg har valgt å bruke min stemme til å tale fattige surrogatmødrenes sak. Vel, jeg tror akkurat det skal bli lett. Jeg ville vite hva de tenkte om det de gjorde.

Samtalen med disse andre damene og festforestillingen blir det første arrangementet i en ellers så ganske arrangementsrik dag. Det blir debatter om kvinner og deltidsarbeid, festtaler, surrogati og mer til.

Det skal bli en veldig spennende dag. Og som enhver fornuftig kvinne tenker jeg selvfølgelig mye på følgende: Hva i all verden skal jeg ha på meg?

Lover å poste et bilde fra den store dagen! Wish me luck!

P.S.

Festforestillingen i Folketeatret er en åpen feiring.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s