Et ord man må digge

«Er det møkketøy?»

Jeg hører han sier det, og jeg reagerer ikke når jeg svarer «ja». For sånn har det blitt. Ordet «møkketøy» har sneket seg umerkelig inn i språket, som en katt som bare gled inn vinduet en natt, og ble boende.  Det var husets pragmatiske toåring som ikke skjønte poenget med å bruke så mye tid på å si «møkkete tøy», og dermed lanserte sitt forslag. Det er for øvrig ikke lett å si hva som skjer i hodet på en toåring.

Frokost:

«Hva vil du ha på brødskiven?»

«Is.»

På juleaften, nissefar setter seg ned foran en spent liten fyr:

«Hva heter du da?»

«Rundstykke!»

 

Jaja, om dette vitner om fremtidig storhet skal vi ikke slå fast her og nå, men et visst kreativt sinnelag kan vi være enig om at han har. Ellers så er han bare sabla sulten?

Alt godt

Mala

 

Publisert i: Ukategorisert

2 kommentarer om “Et ord man må digge

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s