Indias oppvåkning?

2011-10-05 12.23.30 En surrogat venter på beskjed om embryoet som er satt inn i henne, har festet seg. Foto: Mala Wang-Naveen

«Kan jeg bare gjøre det? Jeg tror jeg gjør det. Jeg reiser!»

Det har vært et tøft døgn for en venninne. I sitt indre satt hun allerede på flyet til India. Klar til hormonstimulering. Beredt til at gi fra seg egget som skulle føre til at hun og mannen fikk barn. Klar for sitt første forsøk på å få barn ved hjelp av en surrogat. Men så kom nyheten om at indiske myndigheter nå vil regulere fertilitetsturismen. Par fra land som forbyr surrogati, vil ikke få utstedt visum til den nyfødte. Homofile får ikke lov i det hele tatt. Homofili er avkriminalistert i India, men tilliten til at homofile kan være gode foreldre, er tydeligvis ikke der. Samtidig kom BUFdir på banen med klar melding om at surrogati er menneskehandel, og at de ønsker skjerpede reaksjoner mot foreldre som kommer hjem med barn født av surrogater. Plutselig lukket flere dører seg for mange par med en babydrøm.

Selv er jeg litt forundret over denne massive innstrammingen. Det har vært vanskelig å stoppe tilstrømningen av barn født i India, derfor har land der surrogati er forbudt,  gått løs på India. Som igjen har gått løs på parene og klinikkene. Bortsett fra at det siste ikke kommer til å gå uten videre. Klinikkene kommer neppe til å gi seg uten kamp. I universitetsbyen Pune som ligger en time unna Mumbai, åpnet nylig det første surrogatisentret, og over hele India har det åpnet surrogatiklinikker under dekke av å være IVF-klinikker. Hvordan skal indiske myndigheter håndheve forbudet mot surrogati overfor disse klinikkene? De har ennå ikke klart å få bukt med for eksempel kjønnsbestemt abort etter ultralyd.

Da jeg reiste rundt i India i 2011, snakket man knapt om surrogati. Nå raser det debatter på TV og i avisene hele tiden. De har våknet, kan man si. I Norge bærer debatten preg av et slags «not in my backyard»-perspektiv. Det er ikke sånn at fattige, indiske kvinner opphører å eksistere bare fordi man forbyr det i Norge. Kritikken mot loven som skal regulere surrogati, og som foreløpig ikke er klar, ivaretar faktisk først og fremst ip’enes (intended parents) interesser. Ikke surrogatenes.  Og nok en gang ser vi at i stedet for en massiv forbedring av surrogatenes rettigheter, går India løs på parene. Jeg er usikker på hvor effektivt det kommer til å være. Myndighetene i India vet at tilbudet  gjennom bedre rettigheter for surrogatene, kan gjøre indiske surrogati mer spiselig for verden. Hvis ikke bare flytter det seg til andre lavkostland hvor etikkspørsmålet igjen blir åpent. Derfor skal det bli spennende å se hva Hague-konferansen lander på med hensyn til internasjonale lover om surrogati.

Dette fører meg til en annen tanke som formuleres så godt i denne saken: Hvor godt egner uttrykk som «livmor til leie», «kjøp av barn» og «utnytting av fattige kvinner» seg til å sette tonen for en debatt? Jeg merker det i engasjementet hos folk hele tiden. «Hvordan kan du støtte kjøp av barn??» Jeg støtter ikke kjøp av barn. Fordi jeg enkelt og greit mener at det ikke er barnet som kompenseres, men tjenesten. De menneskelige «kostnadene» slike tjenester har, er noe annet – det er det boken min Den globale baby handler om. Min opplevelse er at de foreldrene som hadde egnet seg som gode debattanter på områder, lukker seg inne. De vil ikke stemples som menneskehandlere, og siden de ikke er synlige – får de høyrøstede kuppe debatten med språkbruk som sårer unødvendig mye.

Venninnen min som nå er i tenkeboksen, hadde et oppriktig ønske om gjøre den fremtidige surrogaten sin til en del av familien. Surrogaten skulle bli hennes indiske familie. Jeg måtte fortelle henne at slikt tillater ikke klinikkene i India. Ansiktsuttrykket hennes var da en blanding av overraskelse og skuffelse. Ikke så veldig langt unna det jeg så hos en surrogatmor som jeg har tenkt mye på i disse dager.  Da jeg spurte om hun følte seg utnyttet av vestlige par, svarte hun med intens glød i øynene: «Utnyttet? Nei, på ingen måte. Ingen bryr seg om oss fattige kvinner. Dette er måten vi ordner opp på selv.»

Alt godt

Mala

Den globale baby har planlagt utgivelse i februar/mars.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s