Ondskapen på nytt besøk

Man gjør sine trivielle morgenrutiner, gir yoghurt til toåringen, lager grøt til minsten. I bakgrunnen står radioen på. Noen ord. Bruddstykker av en nyhetsbulletin. ”Et lik…politiet…kan være…Sigrid.” Kaffen blir kald mens jeg surfer på mobilen for å finne mer informasjon. De vet ikke ennå. Så jeg siger sammen og tenker: ”Hvordan kan noen ta seg retten til å ta fra foreldrene datteren deres? Hvordan kan denne Ondskapen bevege seg rundt en mørk kveld, og tenke: ”Jeg har lov til å ta fra deg livet om meg må!”” Det er uforståelig. Og for en tragedie av en følelse; å måtte håpe at det er henne, for da lider hun ikke mer.

Rett etter forsvinningen var jeg i et selskap der en kvinne sa: ”Jeg håper de finner henne død, heller det enn at hun blir torturert” Jeg har ikke ønsket enten eller, jeg har bare håpet på at hun er i live. Om det er Sigrid som er funnet i skogen utenfor Oslo, blir dette en tung, tung dag. Om det ikke er Sigrid, er det noen andre som har fått svar i dag. Himmelen over Norges hovedstad har åpnet sine sluser uansett.

Jeg har sett antydninger her og der på nettet. Hva med alle barna i Syria? Hvor er vår empati for dem? Jeg orker knapt å lese om Syria. Men det er umulig å unngå det. Små barn drept og kastet i veikanten. Familier utradert. Ondskapen der er ufattelig. Men her i Norge tror vi igjen og igjen på at vi er skånet for det som driver rundt i mørket. Det fantastiske nabolaget på Østensjø som utrettelig har lett etter en jente, de lette etter en av oss. Derav vår smerte over at dette kunne skje. Derav vår naive tro på at det ikke skal skje igjen. Vi er ikke i krig. Vi er en stille utpost som så gjerne ønsker å lage fred i verden. Så naivt det noen ganger føles.

Dette blir kort. Det å gå inn i tankene rundt at et barn, en jente med fremtiden foran seg, er blitt drept, er nesten ikke til å holde ut. Det trenger man ikke å ha fått barn selv for å føle. Og siden det ene håpet er iferd med å dø ut i dag, er mitt neste at regnet ikke vasker vekk alle spor. At Ondskapen blir funnet, straffet og aldri får oppleve den friheten han selv har frarøvet et ungt menneske.

Mala

Publisert i: Ukategorisert

5 kommentarer om “Ondskapen på nytt besøk

  1. Nina Lid sier:

    Din refleksjon vedrørende «våres»barn og «andres barn» er et viktig opplysende innlegg som ikke kan gjentaes for ofte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s