Om jeg var deg…

Ikke før vi har kommet oss over sjokket av at en venn av familien nylig ble slått ned og ranet på Grønland av tre rumenere, hørte jeg på P2 i dag at en ung jente også ble ranet av rumenere denne helgen. Jeg vet ikke hvordan jenta så ut, men familievennen vår er en eldre pensjonist, og overfor tre menn var han uansett forsvarsløs. Når man vet at færre og færre nordmenn gir til tiggerne, begynner jeg å tenke at vi kanskje har skapt oss en uutholdelig situasjon. Samtidig har jeg vanskelig for å forestille meg at den svære damen som sitter og sørgtungt sukker utenfor den lokale Rema’n, har en voldsraner i seg. En nabo er så begeistret for henne, sier hun alltid gir henne noen slanter. Selv har jeg etter politiets oppfordring sluttet å gi, dessuten har jeg sett henne fra stuevinduet. Jeg har sett henne gå rundt senteret når hun er «off duty», der bytter hun sko, og fisker opp mobilen sin fra veska og ringer for å bli hentet. Ikke sånn at jeg ikke kan forestille meg en moderne tigger. Det er bare det at kontrasten til de fattige man har sett som ikke har klær på kroppen, men likevel drar på en kjerre i 40 varmegrader, blir så stor.

Det er som om jeg egentlig unndrar meg å ta stilling til det jeg ser. At jeg utsetter det til en annen gang. Men nå haster det.Lillesøster ble for noen år tilbake igjen for å rydde etter seg i St.Hanshaugen-parken etter en liten grillfest. Idet hun skulle hekte seg på de andre vennene og mannen hennes som sto rett ved, ropte en gutt som satt i gresset at hun kunne få flaskene deres. Lillesøster ble sjokkert, mannen hennes ble bare stående og måpe, mens gutten –  i det brøkdelssekundet det gikk opp for ham hva han hadde sagt – ble sittende og stotre og unnskylde seg om hverandre. Jeg har selv blitt tatt for å være «sigøyner». Jeg var ute og jogget i et «finere» strøk i på solkysten i Spania. Jeg hadde lånt et hus her av en venn for å sitte og skrive i fred. Plutselig fulgte en saktekjørende bil etter meg, noe som av naturlige årsaker er veldig ubehagelig. Til slutt bestemte jeg meg for at det fikk briste eller bære. Jeg rev av meg øreproppene, snudde meg brått og ropte til sjåføren om det var noe han ville. Den eldre herren spurte meg rett ut hvorfor jeg befant meg i området. I joggesko, stramme joggetights og singlet, skulle man da vitterlig tro at det var åpenbart. Jeg er ingen Bolt, men jeg hadde da rikket meg av flekken i joggelignende bevegelser. Av mitt munnrappe svar på relativ god engelsk må mannen ha skjønt at han sto med salatdressing til haka. Rødmende innrømte han at kona hadde sendt ham ut etter meg. Jeg hadde jogget inn i en blindgate, stått og kikket etter veien videre, og til slutt snudd og jogget videre. Dette hadde fått en husmor til å frike ut, vekke ektemannen fra slumringen på sofaen med beskjeden om å skremme vekk denne sigøyneren som spanet etter hus å rane. Det hadde blitt et problem, forklarte mannen, «det har vært en serie husran begått av sigøynere langs hele kysten.» Dette er 10-11 år siden, og på samme måte som søster og alle rundt henne reagerte kraftig på å bli tatt for å være en flaskepeller, husker jeg godt at jeg var fornærmet. Jeg er ganske sikker på at både søster og jeg først og fremst er fornærmet over å ha blitt tatt for å være henholdsvis flaskepeller og raner, men jeg kan ikke garantere at vi ikke ble like irritert over å ha bli tatt for å være noe vi ikke er. Fattige? Kriminelle? Sigøynere?

Jeg er ikke stolt av det. Vi er jo mennesker, og det burde ikke ha noe å si om noen forveksler meg med en romkvinne. Men når sigøyner er ensbetydende med raner, når en mann setter seg i en bil for å «jage» meg vekk, da har det jo gått for langt. Mannen unnskyldte seg flere ganger, og jeg så at han var oppriktig lei seg. Men om jeg tilfeldigvis hadde vært en romkvinne som var i området uten uærlige hensikter, hva hadde utfallet blitt da? Hvordan hadde snakket til meg? Hadde han ringt politiet, også måtte jeg ha forklart med min egen samvittighet som vitne at jeg ikke var farlig?

Jeg har ingen svar. Jeg bare vet at vi ikke kan ta det for gitt at de fattige vi har fått i Oslo de siste årene er av samme ulla. Jeg tror noen av dem vil jobbe. Jeg tror noen av dem vil tigge. Og jeg tror noen av dem raner oss fordi beslutningesvegringen jeg selv føler, har blitt systematisk og politisk.

Alt godt

Mala

Publisert i: Ukategorisert

En kommentar om “Om jeg var deg…

  1. Toove sier:

    La dem få ydmyke seg
    (Dette er et innlegg jeg sendte Aftenposten, som ble refusert)
    Våre folkevalgte ser ut til å være fullstendig handlingslammet når vi nå plutselig får et moralsk dilemma opp i fanget. Plutselig har fattigdommen reist hit og vi får dem rett i fleisen. Vi har lært at vi ikke skal se ned på fattigfolk, vi er redde for å gjenta annen verdenskrigs grusomheter, så vi sier at det humanitære er å la dem få bo på gata i Oslo og sitte og ydmyke seg dagen lang i håp om at en tilfeldig forbipasserende skal forbarme seg over dem og gi dem en slant.
    De ti rikeste rumenerne har visstnok en formue på fra 420 millioner euro til 2,2 milliarder euro. Selv om Romania er et fattig land, er det åpenbart noen som har til salt i grøten. Norge har gitt 2, 3 milliarder kroner til Romania. Så vidt jeg kan lese ut av det notatet som står på regjeringens nettside, vil de fleste av disse pengene gå til middelklassen: Kurs og utstyr til jurister, ansatte i organisasjoner, kanskje en skolebokforfatter eller ansatte i reklamebyrå (kampanje mot rasisme). Det er kanskje ikke så mye penger når man ser på et statsbudsjett, men det er nå litt. Jeg lurer på: Følger det noen krav med disse 2,3 milliardene? Kan vi f eks kreve at Romania gir en sosialtrygd det går an å leve av til alle voksne i landet? Kan vi kreve at Romania fordeler sine egne penger litt bedre? Eller kan vi gi de 2,3 milliarder kronene direkte til de fattigste i landet. det være seg romfolk eller etniske rumenere eller andre? EU som har regler for agurkenes fasong kan vel lage noen regler for å ivareta et minstemål av innbyggernes behov? Dette er jo et problem i hele Europa, og hvis ikke Hellas får bedre intern fordeling kommer vel snart grekerne hit også.
    Det er tull at det er humanitært å aller nådigst la dem bo i en bil på Tøyen. De har ikke lyst til å gjøre det, vi har ikke lyst til å ha dem boende uten toalett, penger, felles språk. Det er fint om de kommer tilbake på besøk en dag de kommer hit fordi de vil treffe og oss ikke av nød.
    Kanskje når Europas finanskrise er overstått, kanskje med en omlegging fra skatt på arbeid til høyere moms i Europa, slik at vi får fler arbeidsplasser i Europa? Hvis arbeidsløsheten går ned i Europa vil ikke rasisme være like et stort problem.
    PS. Jeg synes det er flott at de fattigste rumenerne nå tar saken i sine egne hender og reiser hit, slik at vi blir klar over hvilken situasjon de har levd under.

    http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2012/norge_romania.html?id=675882

    http://www.bignam.org/BIG_pilot.html

    http://economie.hotnews.ro/stiri-media_publicitate-6244489-top-forbes-500-miliardari-dinu-patriciu-ramane-cel-mai-bogat-roman-ioan-niculae-depaseste-ion-tiriac.htm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s