To Oslo – med Love

 

Det er nesten som å våkne i bakrus i dag. I går hadde jeg rett og slett en deilig kveld på Litteraturhuset. For en fullstappet sal ble Oslo hyllet gjennom miniforedrag, litteratur og musikk. Det sier seg selv at det var en ære å få stå på samme scene som Tove Nilsen. Skyskraperengler gjorde i sin tid dypt inntrykk på meg, og jeg tror jeg er mer preget av Nilsens forfatterskap enn jeg selv har vært klar over. Jeg gikk den gang rett ut og gjorde noe av det samme hovedpersonen i boken gjorde. Det har vært en hemmelighet dypt begravet i meg i alle år, ja, jeg har kanskje skammet meg litt over det. I går bestemte jeg meg for at jeg skulle bekjenne meg til Nilsen, som tok det med et stort smil og sa: «BRA!» Sånn, da var den hunden begravet igjen.Klarer du å gjette hva jeg gjorde, skal du få premie i posten.

Tilbake til scenen. Det åpnet med et intenst, men spennende miniforedrag som forbandt Oslos utvikling til litteraturen og filmen. Formidlere som Per Gunnar Røe klarer å gjøre byutvikling gøy. Og det er mer enn hva jeg kan si om DogAs siste utstilling om det samme temaet. Kjersti Annesdatter Skomsvoll var nestemann på scenen, hun leste fra sin kommende bok som det åpenbart er all grunn til å glede seg til. Hun er både vittig og skarp, og har et vinnende vesen. Publikum, inkludert meg, lo og lyttet om hverandre, og jeg innbiller meg at de fleste hygget seg. Selv leste jeg fra Desiland, men hadde også skrevet en ny tekst for anledningen, en kjærlighetserklæring til Oslo. Helt til siste sekund visste jeg ikke om jeg kom til å lese fra den. Til slutt hoppet jeg i det, eller ble vel egentlig dyttet i det av kveldens konferansier. Tilfeldighetens dramaturgi ville ha det til at jeg åpnet med å fortelle om dette rekkehuset på Abildsø som vi kikket på i fjor, men som jeg nektet å flytte til siden jeg er så glad i Sentrum. Deretter åpnet Tove Nilsen sin opplesning med å fortelle at hun bor i et rekkehus på Abildsø. Nettopp.

Nilsen leste fra sin neste bok, en slags vandring gjennom Oslo gjort med fotograf Morten Kroghvold. Korttekstene var poengterte, små historier utløst av tekster og øyeblikk i byen vår. Definitivt den ultimate gave til kompromissløse oslopatrioter. Det som er så fint med sånne arrangementer, er det vinglasset man tar sammen med de andre etterpå. Landingen, om du vil. For det er jo et sant rush å stå på scenen overfor så mange mennesker, samme hvor hyggelige de er. Gårsdagens publikum var for øvrig veldig bra. Vi snakket om stort og smått, og jeg opplevde en samtale med litterater som er både kloke og inspirerende. Blant annet snakket vi om hvilke tidstyver sosiale medier kan være for skrivende mennesker, og jeg må innrømme at jeg ligger milevis bak både Tove Nilsen og Kjersti Annesdottir Skomsvoll i selvkontroll. Det å komme hjem og se Lost in Translation var for øvrig urettferdig mot Sofia Coppola, hodet formerlig boblet over av nye ideer jeg ville skrive ut. Men selv jeg må sove.

Alt godt

Mala

 

Publisert i: Ukategorisert

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s